En liten tur til nord-Polen?
Jeg pleier å ta en bobiltur med sønnen min hvert år. Dette er kvalitetstid for oss, en tid vi kan bruke til å bygge videre på far-sønn-forholdet, mimre om gamle dager, og ikke minst engasjere oss i felles aktiviteter som matlaging, sykling og foto.
Tekst og foto: Alan Billyeald
Reisebrev fra Alan Billyeald:
– Hva synes du om å kjøre i retningen nord-Polen, raskeste vei til Kirkenes og så kan vi ta det rolig nedover norskekysten, spurte jeg.
– Etter to uker på tur kan Adam fly hjem til Oslo fra der vi måtte befinne oss. Deretter kan fruen fly opp og mønstre på for to uker til, la jeg til.
Begge var litt reserverte. «Mye mygg der oppe om sommeren» og «Vi var der for ikke så lenge siden» var svarene som kom fra fruen. Tankene utviklet seg isteden til en tur til nord-Polen. Polsk landskap, mat og arkitektur, og på returen kunne vi nyte tysk øl og dansk stjerneskudd.
Jeg har to mottoer: «Veien blir til mens du går» og «Home is where I park my camper». Jeg er veldig glad i å være på tur i Nord-Norge med bobilen, men er mest glad så lenge jeg er på tur og kan oppleve nye steder.
– OK, sier jeg.
– Polen, høres det greit ut? Adam blir med til nord-Polen og nord-Tyskland og bytter plass med fruen i København, sa jeg. Alle var enige – alle fikk tilfredsstilt ferieønskene og da var det bare å starte planleggingen.
I begynnelsen av juli var vi i gang. I løpet av den første dagen kjørte Adam og jeg til Kungshamn, med en nødvendig provianterings-stopp i Nordby. I Kungshamn, ti meter fra Skagerrak, fant vi et gammelt skipsverft komplett med dusj, WC, strøm og tømming. Herlig sted å ligge, midt opp i et ekte maritimt miljø med måkeskrik og malingslukt. Hvis du i all hast kjørte forbi Systembolaget i Strømstad er det godt å vite det finnes en redning 150 meter fra verftet.
Adresse:
Fisketångens Varv
Varvsgatan 19
Kungshamn
Pris SEK 250,-
Kontakt Rolf på tlf. 0046 702 882 778.
Under oppveksten viste Adam ingen interesse for matlaging. Det beste han kunne spise hadde et skotsk navn og kom opprinnelig fra Amerika. Nå, godt opplært av YouTube, har han utviklet seg til å bli en dyktig kokk. Jeg liker å mekke grillmat og dermed er vi et godt team. Det er deilig å slappe av med matlaging etter en dag med bobilkjøring. Det er egentlig kun vår egen kreativitet som setter grenser. Mange ganger har jeg sagt at et bedre måltid kan du ikke få på restaurant! Kveldens rett ble en monsterburger surret med bacon.
Så bar det sørøst til Karlskrona og Stena ferje til Gdynia i Polen. Det gikk helt fint å fricampe ca. 5 km før fergekaia – en nødvendighet siden båten skulle gå kl. 09.00 dagen etter.
Prisen for 7,4 m bobil, to passasjerer og lunsjbuffet kostet kr 1865,- og reisen tar 10,5 timer. Dessverre er dette en kjedelig tur – det er ikke mye å gjøre på båten, og maten var ikke spesielt bra. En god bok på lur er en god ide! Kanskje er det en bedre opplevelse å reise om natten og heller betale for lugar?
Båten ankom Gdynia kl. 19.30. En uke i forveien hadde jeg ringt camping Park 45 i Sopot, men ettersom de ikke tok reservasjoner, var det bare å komme. Her var det plass i massevis. Etter litt feilkjøring var vi der, og en velkomstkomite bestående av 30 bobiler på utsiden av campingen tok oss imot. På perfekt engelsk fortalte ei polsk jente oss at det var det stinn brakke i mange dager fremover.
Vi hadde lagt merke til en annen campingplass kun 5 minutter på veien vi kom fra, så vi kjørte dit i all hast for å sikre oss en plass for natten. Kun 1 ledig plass på parkeringen på utsiden av porten var å oppdrive og den tok vi. Resepsjonen var stengt og vi forsto veldig fort at de 20 andre bobilene på utsiden skulle også campe der. Vi slo oss til ro med en gin tonic i tropenatten på parkeringsplassen.
Om morgenen var jeg innom resepsjonen for å sjekke inn, men også her var det helt fullt i mange dager. Vi hadde tenkt å være i Sopot i flere dager for å utforske byen og Gdansk. Den vennlige damen ville gjerne la oss bo på parkeringsplassen. Hun skulle ordne strøm til oss og vi kunne bruke fasilitetene på innsiden, og alt dette for kr 30,- dagen. Vi ble med i Outsider-klubben og fant fort mange hyggelige naboer av varierende nasjonaliteter. Å snakke med et eldre polsk ektepar med Google translate appen gikk som en drøm og resulterte i flere hjemmelaget schnapps.
Et annet motto jeg er glad i kom til sin rett – «Ikke sitt inne når alt håp er ute!» ;-)
Vi er glade i å sykle, og oppdaget fort at Sopot ligger langt foran andre steder i verden med sine meget trygge og helt adskilte sykkelstier. Sykkelstiene er uten gående, hunder, barnevogner osv., og følger den flotte standen kilometer etter kilometer. Mange spisesteder, cafeer, barer pryder byen som er kjent for sin pir.
Den over 500 meter lange trepiren i Sopot er den lengste i sitt slag i Europa. Den sto ferdig i 1828 og ble bygget for rekreasjon og båttrafikk. I høysesongen koster det noen kroner å komme inn, men det er det verdt.
Gdansk er en kort Uber-tur unna. Uber er genialt – automatisk vet sjåføren hvor du er, hvor du skal, og betaling skjer via appen. Du trenger ikke å snakke polsk!
Gdansk – også kjent under sitt tyske navn Danzig – er Polens sjette største by. Voldsomme kamper ved slutten av annen verdenskrig utslettet nesten hele sentrum, men omfattende gjenoppbygging etter krigen har gjenskapt mye av den gamle bygningsmassen. Gdansk er et viktig kulturelt og vitenskapelig sentrum og et betydelig transportknutepunkt i det nordlige Polen. Å vandre i dens gater en dag eller to gir kulturelt påfyll.
Dagen starter med en kald dusj, eller rettere sagt mangel på vann. Når vannet ble skrudd på kom det først tre utblåsninger og til slutt en sakte utpust. Vannpumpen døde der og da. Resepsjonen hadde forslag til to steder som kanskje kunne hjelpe. GPS-en ledet oss til et industrielt område i utkanten av Gdansk – ingen skilt, men ropene fra fem bobiler på utsiden vitnet om at vi var på rett plass.
Inni butikken var esker stablet fra gulv til tak med merket Fiamma, Truma og Dometic, og optimismen på en løsning økte! Google translate tok litt feil da Marek først kom med en vannpumpe til motoren. Etter mye latter lå det plutselig 15 vannpumper av den typen vi skulle ha på skranken. En av variantene var eksakt lik den som var kaputt, og Marek kunne bytte med en gang. Går det an å ha sånn tur? Takknemligheten steg betraktelig når Marek ikke skulle ha mer enn kr 300,- for både pumpen og arbeidet.
Våre polske naboer foreslo et besøk til Malborkslott, en 90 minutters kjøretur fra Sopot. Slottet er verdens største mursteinsslott og et av verdens største gotiske arkitektur komplekser, bygget i 1280 og listet blant UNESCOs verdensarv.
I Malbork fant vi en fin og romslig campingplass rett ved slottet med det merkelig navnet «Camping over the Pond». Rimelig og greit for kr 120,- natten. Les mer om campingen her og slottet her.
Vi kjører mot øst til byen Olsztyn for å besøke en barndomsvenn. Han har booket oss inn på Hotel Pirat, som også tillater bobiler å stå foran hotellet rett ved vannet. Vi fikk til og med bruke bryllupsplattingen som vårt uteareal. Det var en luksus å bo ved innsjøen og ha alle hotellets fasiliteter lett tilgjengelig. Ikke dyrt heller, kun kr 130,- dagen.
Ikke langt fra denne plassen tilbrakte Hitler over 800 dager i sitt hemmelige hovedkvarter, Ulveskansen i Gierloz. Her holdt han sine generaler i stramme tøyler og ledet offensiven mot Sovjetunionen. Interessant hvis du liker litt historie.
Veiene i Polen er stort sett bra. Ute på landet kan køen fort hope seg opp på grunn av en saktegående traktor eller eldre lastebil spyttende ut svart dieselrøyk. Her bør man passe seg for unge råkjørere som skal forbi i høy hastighet. Det har kommet en del nye motorveier sponset med EU-midler og her er det ingen problem å kjøre bobil. Vi følte oss alltid trygge og hadde ingen negative opplevelser. Det frister å besøke Polen igjen og bruke mer tid på å bli kjent med landet og folket.
Etter en solid økt på åtte timer var vi i Berlin. Jeg hadde reservert og forskuddsbetalt plass et par måneder i forveien (anbefales) på en meget sentral bobilplass, Oase. Nå skulle vi prøve oss på urban camping midt i storbyen. Stedet var ryddig og greit, servicebygget fungerte og sikkerhet var ivaretatt.
Vel fremme var første oppgave å sykle til vaskeriet og få vasket klær. Det merkes fort at Berlin er en metropol med mange nasjonaliteter. Ved siden av vaskeriet var det en tyrkisk kafe og der kom jeg fort i snakk med noen unge menn. De var alle født i Berlin, snakket tysk og engelsk, men følte seg mer tyrkisk en tysk. De kunne handle mat og klær på tyrkiske butikker, spise på tyrkiske restauranter, og når tiden var moden ville foreldrene finne en passende tyrkisk brud. De fortalte at Istanbul er mindre en tre timer unna.
Å sykle i Berlin er en drøm og byen har virkelig lagt alt til rette for trygg ferdsel. Vi syklet mye, selv om vi fikk et par dager med over 32 °C.
Det var artig å besøke gamle Tempelhof flyplass og sykle på rullebanen. Virkelig berømt ble Tempelhof under Berlinblokaden mellom 1948 og 1949, da Sovjetunionen forsøkte å sulte ut Vest-Berlins befolkning ved å blokkere all trafikk på vei og jernbane. Tempelhof var flyplassen hvor en stor del av de allierte forsyningene ble fløyet inn. Den ble stengt i 2008.
Adam inviterte på en Michelin-restaurant som takk for turen. Menyen var vegetarisk og jeg tenkte at her er det best å sikre en McDonalds på vei hjem. Men nei, førsteklasses service og et meget velsmakende måltid, selv om inngangen var i en bakgård flankert av søppelcontainere.
Man blir aldri helt ferdig med Berlin og det tar tid å se alt. Men det går helt fint å besøke byen og bo sentralt med bobil!
Vi måtte videre og siktet oss inn på en overnatting i Lübeck. Her var det mange bobilplasser og vi fant Wohnmobilstellplatz Lübeck 2, veldig sentralt og ved elven Stadtgraben. Prisen her var ca. kr 150,- Det er ikke strøm eller andre fasiliteter på plassen.
Lübecks gamleby befinner seg også på UNESCOs verdensarvliste. Med omhyggelig restaurering har man langt på vei lyktes med å gjenskape den bygningsmassen som gikk tapt i krigens bombeangrep. Gamlebyen er kjent for sine fine eksempler på middelalderarkitektur og tradisjonsrike julemarked i november og desember. Lübeck forbindes også med sin produksjon av utsøkt marsipan for dere med søtsug.
Turen gikk videre med ferje til Danmark og København. Der mønstret Adam av etter en fin tur på to uker. Fruen kom med fly, og det bar videre til sørenden av Langeland og videre rundt omkring i Danmark i et par uker. Jeg deler bare noen bilder av Danmark, et land som mange av oss liker godt og er vel kjent med.