En mini Lofoten?

Vi har alle lest hvor trangt og overlastet Lofoten har vært de siste årene. Sommeren 2020 ville nesten alle med bobil oppleve perlen i nord. De små veiene der opp blir fort fylt opp med norske turister som vil slippe unna Covid-19. Og det var ikke bare bobiler. Folk lånte og leide personbiler for å oppleve sin første Norgesferie. Fellesferien var visstnok et mareritt der oppe.

Og da tenkte vi, det må finnes alternativer. Hvor kan man finne den norske sommer freden uten å måtte stå i kø?

Vi bestemte oss for å være kjerringa mot strømmen og la en plan for å oppsøke stedene alle de andre ikke skulle reise til.

Første uken etter fellesferien rullet vi nordvest i retning Lærdal. Nå skulle vi oppdage de gamle handelshusene i fred og ro. Å kjøre langs Lærdalselva med ny innkjøpte moreller ga en god følelse av å være på tur igjen. Skuffelsen var derfor stor når den unge damen i camping resepsjonen spurte om vi hadde reservasjoner fordi her var det fullt. Uff, det var akkurat dette vi skulle unngå.

Det hastet å komme vekk fra dette overbooket område, vi ville ha feriefred. Vi kom oss over Sognefjorden og fikk siste bobilplass i nærheten av Sogndal. Fullt overalt!!

Freden begynte vi å finne i enden av Jølstravatnet. I tettstedet Vassenden finner du en liten veldrevet campingplass der hvor eleven Jølstra renner ut av Jølstravatnet. Er du fiskeglad er dette stedet for deg fordi det finnes trolig ingen andre vassdrag i Europa som produserer så mye ørret av høy kvalitet som Jølstervassdraget. Jølsterørreten er et varemerke. Vil du smake den men klarer ikke å fange den selv anbefaler jeg restauranten på Jølstramuseet hvor eierne både fanger og tilbereder denne utsøkte fisk. Så får du med litt kultur samtidig.

Veien fortsatte til Førde og nesten til Florø (ta gjerne en tur innom Florø). Vei 614 til Svelgen kan være en prøvelse, trangt og bratt, men med litt forsiktighet og tid kommer du fram til dette avsideliggende sted.

Svelgen er administrasjonssenteret i Bremanger kommune i Vestland. Tidlig på 1900-tallet så folk potensialet i bygda ettersom det er et av de våteste tettstedene i Norge.Industrien tok raskt til, og tettstedet hadde sin topp på begynnelsen av 1980-tallet med nesten 2 000 innbyggere. I dag er det en liten og fredelig plass der industrien ikke er så stor som den en gang var. Elkem er eier av smelteverket i Svelgen. På fjellhyllene i området rundt Svelgen er det mange store og små vann. Store nedbørsmengder, snøsmelting fra brefonner og det høye fallet ned mot fjorden gjorde stedet svært interessant for utbyggingen av fossekraften ved århundreskiftet.

Mere trange veier, men opp i fjellet etter Svelgen dukker det plutselig opp en helt ny vei, 616, med en lang tunnel som gjør resten av turen til Bremangerlandet en lek.

Bremangerlandet er målet med turen. Bremangerlandet ligger rett sør for munningen av Nordfjord. Øya er 153 kvadratkilometer og har i overkant av 1200 innbyggere. Veiene er trange men det er bra med møteplasser.

Det slo meg med engang. Dette landskapet er en mini Lofoten. Her er det fjell og fjord, her er det landbruk og fiske. Her er hvite strender og turkisfarget vann og ikke mer en 10 -11 timer unna med bobil.

Kjør helt ut til Kalvåg og ta en skritt 150 år tilbake i tid. På 1860-tallet var Kalvåg kanskje det største fiskeværet på kysten, med en befolkning på opp mot 11 000 mennesker i den mest hektiske fiskesesongen. Det vokste opp en tettbebyggelse med salteri, losjihus, forretninger, handelsvirksomhet og annen bosetting. Her var sykehus, lege, bedehus, kirke, lensmannsgård og skole. I dag er det litt over 400 personer som bor der og de lever av fiske og turisme. Kanskje du spiser et bedre måltid på Knutholmen. Det finnes også en campingplass på utsiden av Kalvåg.

Budskapet er klart. Vil du ha en fredelig ferie uten for mye folk, uten å måtte kjøre hele veien til Nord-Norge er Bremangerlandet stedet!