Til Rørosmartnan med 130 hester
Jeg har en “bucket list” og den er lang. Hvorfor heter det bucket list? Jo, det kommer fra “kick the bucket”, eller på godt norsk, “avgå med døden”. Så… en liste med ting man må gjøre før det er for sent. Det er mye jeg ønsker å få med meg og de står på min bucket list. Når vi gikk inn i 2019 var Rørosmartnan øverst på listen.
Tekst, foto, video: Alan Billyeald
Reisebrev:
Jeg vekket mine 130 hester fra sin vinterdvale på låven. De var skodd for vinter så det var bare å laste på provianter og kanskje litt korn, pels og vilt som jeg kunne selge på Røros? Tanken slo meg – vi bobilfolk har litt til felles med lasskjørere.
Utrolig nok var det hestekrefter som fikk hjulene til å gå rundt. Etter at Røros Kobberverk ble grunnlagt i 1644, vokste det opp en liten bergstad midt på fjellet. Å skaffe mat og andre forbruksvarer til hushold og drift av bergverket ble en utfordring og Røros var helt avhengig av å få tilført mat og andre forsyninger utenfra. Folk fra mange kanter av landet førte varene sine til Røros for å bytte, kjøpe og selge. Det utviklet seg etter hvert omfattende handelsforbindelser mellom byAgder og landsdeler.
Stein P. Aasheim skrev at lasskjørere var 1800-tallets trailersjåfører. Underveis tok de inn på gårder og skysstasjoner, datidens hoteller. I de gode, gamle dager da hestekrefter virkelig betydde hestekrefter og betalingen for overnatting var hestemøkka som ble liggende igjen. Den var verdifull både som gjødsel og fôr. Og på Røros kunne det komme 1500 gamp til martnaen. Stålhesten endret dette rundt 1880-åra da jernbanen, Rørosbanen, overtok transporten av varer til og fra Røros. En epoke var forbi.
Mine 130 hester tar ikke mye plass og de er gjemt under et hvitt panser. En vanlig kølkorg fra Nord-Østerdal var 2,5 m. lang, 0,8 m. bred og 0,9 m. høy. Vanlig vekt på et køllass var ca. 300 kg. Min slede har seng, dusj og kjøkken, brukbar standard og veier 3500 kg og fôr er byttet ut med diesel. Min vinterleie var belastet med tung trafikk opp forbi Gardermoen og toll måtte betales landeiere for å passere. Noe hestemøkk i betaling vil ikke Fjellinjen ha, bare norske fjelldollars!
Men etterhvert kom jeg over til mye vennligere folk og det var mye elg å se i Elverumstraktene. Riksvei 3 er en grei og gratis vei oppover til Alvdal og mine 130 gamp fikk opp farten.
Det ble sent, så jeg stoppet for natten i Tynset for å se om jeg kunne plukke opp lukten av gamp og folk som hadde vært på tur en ukes tid. I gamle dager måtte de bruke hest som var vant til ulv og det samme kan sies den dag i dag. Men vi tøffinger som bruker bobilen om vinteren er ikke redd ulv, spesielt når kveldens camp var under oransje gatelys – takket være NSB.
Jeg kom etterhvert på sporet til lasskjørerlaget fra Nord-Østerdal, som telte nærmere 30 ekvipasjer, og er med det det største enkeltfølget som ankommer Rørosmartnan. De har kjørt hvert år siden 1993 og vil tradisjonen tro ankomme Rørosmartnan 2019 på åpningsdagen. Nord Østerdal Lasskjørerlag består av følger fra Rendalen i sør, til Os i nord. Folldølan startet i Dalholen og har om lag 15 mil bak seg. De kjører via Grimsbu. På Tynset samles rendøler, alvdøler, folldøler, tynsetinger og osinger for felles tur. Fra Tynset kjøres det nå om Vingelen, Os og Galåen inn til Røros.
Det var dette som var på min bucket list, nær kontakt med kvinner og menn som fører tradisjonen videre. De kler seg i pels og ull, de spiller og danser og de lever i harmoni med sine hester. Eneste grunn at de skal ha en klokke er for å se hvor sent de kommer! Dette er en transport som skjer på dyrets betingelser og ikke minst takket være alle ildsjeler og dugnadstimer som legges ned for at veien går til verdensarv byen Røros.
I forbindelse med martnaen bygges det opp en bobilcamp med plass til 100 bobiler. Her er det lagt ut strøm, noen utedoer, vanntank og septiktømming og gass kan kjøpes på plassen. Stiv pris – 650.- pr. døgn inkludert strøm. Det tar 20 minutter å gå inn til byen og det finnes en gratis shuttlebuss 200 m. fra campen.
Tidspunktet for Rørosmartnan er bestemt i kongelig resolusjon, så da er det bare å plotte det inn i kalenderen. Resolusjon fra 1853 sier følgende: «Fra 1854 av skal der i Røros avholdes et marked der begynder næst siste tirsdag i februar Måned.»
Vi bruker informasjonskapsler (cookies)
Som de aller fleste nettsteder bruker vi informasjonskapsler (cookies) for at du skal få en optimal brukeropplevelse. Vi kommer ikke til å lagre eller behandle opplysninger med mindre du gir samtykke til dette. Unntaket er nødvendige informasjonskapsler som sørger for grunnleggende funksjoner på nettsiden.
Vær oppmerksom på at blokkering av enkelte informasjons-kapsler kan påvirke hvilket innhold du ser på siden. Du kan lese mer om bruk av informasjonskapsler i vår personvernerklæring.
Under kan du se hvilke informasjonskapsler (cookies) vi bruker og hvordan du administrerer dem:
Sikrer grunnleggende funksjoner, nettstedet vil ikke kunne fungere optimalt uten slike informasjonskapsler. Disse er derfor vurdert som nødvendige og lagres automatisk uten foregående samtykke.
Skal du benytte skjema på våre nettsider? Øvrige funksjoner på siden påvirkes ikke dersom du lar være å samtykke, men vil kunne gi mindre funksjonalitet ved utfylling og lagring av skjema. Informasjonen blir slettet fra nettleseren etter 90 dager.
Disse informasjonskapslene gir oss innsikt og forståelse av hvordan nettsiden vår brukes av besøkende. Vi bruker analyseverktøyet Google Analytics som blant annet kan fortelle oss hvor lenge en bruker oppholder seg på siden eller hvilken side man kommer fra. Informasjonen vi henter er anonymisert.
Ved å huke av for denne tillater du bruk av tredjeparts-informasjonskapsler, som gjør at vi kan tilpasse innhold basert på det som engasjerer deg mest. Disse hjelper oss å vise skreddersydd innhold som er relevant og engasjerende for deg, for eksempel i form av annonser eller reklamebanner.
Tredjepartsinformasjonskapsler settes av et annet nettsted enn det du besøker, for eksempel Facebook.